Statsbudsjettet 2018: Tar ikke kraften i bruk

Av: Informasjonsavdelingen
13.10.2017

EL og IT Forbundets første kommentarer til statsbudsjettet

Regjeringen øker skatten på vannkraft og bruk av elektrisitet. Det svekker satsingen på ren energi, klima og arbeid.

- Dette står i grell kontrast til det Frp og Høyre sa i valgkampen. Da snakket de om omstilling og Norge som foregangsnasjon innen fornybar energi, sier Jan Olav Andersen, leder av og EL og IT Forbundet.

Norge har over 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden. I Energimeldingen skrev regjeringen at "reinvesteringsbehovet de neste 40 årene for om lag 85 prosent av produksjonskapasiteten anslås til om lag 110 milliarder kroner". I sine valgprogrammer skriver Høyre og FrP at vannkraften er ryggraden i kraftsystemet, og begge peker på opprustingsbehovet.

- Nå risikerer vi at mange prosjekter innen rehabilitering og opprusting av vannkraftverk blir avlyst eller utsatt som følge av dette feilgrepet. Det er urovekkende med tanke på vannkraftens betydning for klima og arbeid, sier Andersen.

Budsjettforslaget øker avgiftene på store elbiler, blant annet varebiler og familiebiler. EL og IT Forbundet mener forslagene bryter med regjeringens mål om at nybilsalget i Norge i 2025 kun skal være nullutslippsbiler. En av de største utfordringene med målet er nettopp mangelen på større elbiler som passer for familier, bedrifter og andre med behov for store biler.

Dette foreslår regjeringen:

  • Øke grunnrenteskatten for vannkraftnæringen med 1,4 prosentenheter til 35,7 prosent.
  • Øke avgiften på elektrisk kraft til 16,58 øre per kWh (med anslått prisvekst i 2018). Redusert sats for industri mv. foreslås videreført med 0,48 øre per kWh.
  • Avvikle fritaket for engangsavgift for elbiler, mot at det gis vektfradrag på linje med ladbare hybridbiler. Dette betyr at økt avgift elbiler med vekt over to tonn.
  • Fjerne den gunstige beskatningen av elektriske firmabiler.

Frisker melder arbeidslivet for tidlig

Selv om ledigheten endelig er på vei ned, er sysselsettingsveksten på bare 0,7 pst i år og 1,1 neste år. Det er fortsatt 116 000 arbeidsledige. Regjeringen foreslår kutt på flere områder som burde vært styrket, som utdanning og tiltak for å få flere i jobb.

- Vi har ledige hender og uløste oppgaver, så det er for tidlig av regjeringen å klappe seg selv på skulderen. Budsjettet må prioritere arbeid høyere, særlig for unge og de som har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, sier Andersen.

Ingen utjevning av nettleien

Utjevningsordningen for nettleie bidrar til redusert strømregning for folk i områder av landet med høyest nettkostnader. Regjeringen foreslås at det ikke bevilges penger til denne ordningen i det hele tatt.

- I dag er flere tusen kroner i forskjeller på hva folk må betale i nettleie. Det er urimelig, særlig med tanke på at de som bor nære kraftproduksjonen i distriktene er som betaler mest. Stortinget bør rett opp dette, sier Andersen.

Halvere satsingen på bredbånd i distriktene

Regjeringen foreslår om lag 70 millioner kroner til ordningen for tilskudd til bredbåndsutbygging i kommuner som har dårlig bredbåndsdekning. Dette er en halvering fra i fjor, og vil forsinke utbyggingen.

Nå tillater EU differensiert arbeidsgiveravgift i energisektoren

I juni 2017 ble det vedtatt endringer i EUs regelverk som gjør det mulig å gjeninnføre generelt reduserte arbeidsgiveravgift for transport- og energiforetak.  Regjeringen foreslår å gjøre dette, noe EL og IT Forbundet støtter.

Tar penger fra arbeidsledige

Opptjeningsperioden for dagpenger forkortes. Når ordningen er i full virksomhet vil staten spare 700 millioner kroner i året. EL og IT Forbundet mener dette er et smålig og usosialt kutt.

Pendlere mister skattefradrag

Regjeringen ønsker å svekke reglene for pendleres diett, slik at det ikke lengre gis fradrag dersom pendlerne kan lage sin egen mat i pendlerboligen. Forslaget går utover mange av EL og IT Forbundets   medlemmer i reisemiljøene.

Del: