Komitéhøring om Meld. St. 41 Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid.
Stortingsmeldingen er stort sett en oppsummering av eksisterende klimapolitikk, og varsler få nye tiltak. Vi fremmer derfor åtte konkrete tiltak for en bedre klimastrategi for 2030.
Norges klimastrategi må bygge oppunder omstillingsevnen på arbeidsplassene. Videre er partssamarbeidet viktig for å skape trygghet blant ansatte som arbeider i omstillingsberørte bransjer, og bør være derfor en langt viktigere del av omstillingsarbeidet. Paris-avtalen inneholder bestemmelser om at en rettferdig omstilling av arbeidsstyrken er en særlig viktig sak, men dette gjenspeiles ikke strategien til Norge.
EL og IT Forbundet mener klimastrategien må være konkret på hvordan man kan ta i bruk den fornybare vannkrafta. Det vil gi reduserte utslipp og arbeidsplasser, og sånn sett gi omstilling i praksis. Selv om vannet i elvene og fossene er en evig, fornybar ressurs, så gjelder ikke det selve kraftverkene. I Energimeldingen skrev regjeringen at "reinvesteringsbehovet de neste 40 årene for om lag 85 prosent av produksjonskapasiteten anslås til om lag 110 milliarder kroner".
EL og IT Forbundet har tidligere spilt inn at skattetrykket på kraftbransjen ikke må økes, slik det ble vedtatt i statsbudsjettet for 2018. Det bør snarere reduseres. Vi ønsker at regjeringen raskt nedsetter et ekspertutvalg for å gå igjennom skatteregimet for norsk vannkraft, slik det varsles i regjeringsplattformen.
Stortingsmeldingen peker på at transportsektoren må ta de største grepene i omstillingen, men de konkrete planene og virkemidlene mangler. Videre viser både meldingen og statsbudsjettet for 2018 en manglende vilje til å satse på fangst og lagring av CO2. Karbonfangst- og lagring er et stort teknologiprosjekt, en del av det grønne skiftet og et vesentlig globalt klimatiltak. Skal vi nå de globale klimamålene kommer vi ikke utenom karbonfangst- og lagring.
En optimal utnyttelse av de energiressursene vi har vil kunne realiseres gjennom energieffektivisering. Regjeringa må styrke satsingen på energieffektivisering, både forskning og utvikling, men også tiltak som konsumenter kan ta i bruk i nær framtid.
EL og IT Forbundet ber Stortinget om følgende:
- Klimaloven får et nytt punkt om rapportering på hvordan regjeringen har ivaretatt trepartssamarbeid, sosial dialog og deltakelse fra sivilsamfunnet i arbeidet med gjennomføringen av klimamål fastsatt i denne lov.
- Sikre redusert el-avgift for hydrogenproduksjon.
- Øke skjermingsfradraget (friinntekt) i grunnrentebeskatningen av vannkraft for å sikre modernisering og oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
- Utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.
- Sørge for at det blir tilgang til landstrøm i alle havner på kystruten innen oppstart av neste kontraktsperiode fra 2020/2021.
- Lage plan for hel- eller delelektrifisering av eksisterende felt for å nå klimamålene fram mot 2030 og 2050. Det må vurdere elektrifisering av sørlige Nordsjøen og inkludere mulighetene for å kombinere elektrifiseringen med en demonstrasjonspark for havvind.
- Sikre teknologiutvikling og full framdrift i CCS-prosjektene.
- Styrke Enovas arbeidet for energieffektivisering og lavere utslipp basert på tilgjengelig teknologi for å bidra til mer umiddelbar effekt, herunder også tiltak i industrien som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Forbundets representanter i høringen var kommunikasjonssjef Robert Kippe og forbundssekretær Karianne Hansen Heien.
