IT - politikk

Utviklingen av informasjonssamfunnet har i stadig større grad preget samfunns- og næringsutviklingen og ført med seg nye trender som globalisering, digitalisering og deregulering. Omleggingen av telesektoren til full konkurranse har vært en realitet siden årsskiftet.

Økt konkurranse og globalisering må ikke brukes som unnskyldning for å forringe arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. En av globaliseringens viktigste utfordringer er å forene behovet for industriell konkurransekraft, teknisk utvikling, kundenes krav og behovet for sosial rettferdighet. Nye aktører må møte krav om at arbeidstakernes vilkår og rettigheter ivaretas og at de må akseptere at arbeidstakerorganisasjoner er en naturlig del av det norske arbeidslivet.

Dagens telemarked preges av multinasjonale teleselskap og allianser mellom selskap.

Alle allianser er ustabile og endres stadig. Strukturendringer i allianser, joint ventures og eierskap endres stadig raskere. Mange av alliansene er fagforeningsfientlige. Nasjonale aktører som har et ryddig forhold til sine nasjonale fagforeningsmotparter, må være like ryddige når de etablerer seg i andre land.

Det er myndighetenes ansvar å sørge for likeverdig konkurranse for samtlige aktører som ønsker å operere i det norske telemarkedet. Det er viktig at de framtidige regulatoriske bestemmelsene ikke er til hinder for dette. Det norske telemarkedet er lite, sett i internasjonal sammenheng, og det vil være galt å bruke dette markedet til å innføre særegne regulatoriske bestemmelser. Spesielt må man være oppmerksomme på endringer som åpner adgang for aktører som kun er interessert i å skumme fløten i de mest lønnsomme områdene. Forbundet tar det som en forutsetning at de prinsipper som er nedfelt i St. prp. 70 (1995/96) legges til grunn og vil på det sterkeste advare mot å innføre regler utover de minimumsregler som gjelder innenfor EU-landene.

Forskning blir stadig viktigere for å sikre velferden og verdiskapningen i samfunnet. Regjering og Storting må derfor sørge for at forsknings- og utdanningssektoren styrkes og bidra til å gi den enkelte elev et fullverdig læretilbud uavhengig av geografisk lokalisering.

Til tross for at IT-teknologien gir oss en unik mulighet til å opprettholde bosetning i distriktene, er Norge inne i en sterk sentraliseringsbølge,. Det mest betenkelige er at de bedriftene som utvikler og selger teknologien og burde være de første til å vise gjennom praksis hvordan teknologien kan brukes, istedenfor leder an sentraliseringstrenden.

Behovet for IT- investeringer er spesielt store i distriktene og Norges geografi, befolkningsmønster og store avstander gir oss en spesiell god anledning til å utnytte IT-teknologien der. Gjennom distriktspolitiske vedtak om IT-investeringer kan regjeringen styrke og opprettholde bosetningen i grisgrendte strøk og skape vilkår som gjør at distriktene kan konkurrere på like fot med sentrale strøk.

Alle grupper av befolkningen må få tilgang til IT, ikke bare de med lang utdanning og høy kompetanse. Enkeltindividet må støttes i sin personlige utvikling i bruk ny teknologi.