Økt produktivitet? - se etter fagforeningsmerket

Fagorganisering
og
produktivitet

- en amerikansk undersøkelse

Å.G.

Innledning
Det finnes få undersøkelser om organisasjonsutvikling (OU) og produktivitet som omfatter et stort og representativt utvalg av bedrifter. Her skal vi referere til en svært interessant undersøkelse som er gjort i amerikansk industri over temaet produktivitet. Tittelen på arbeidsrapporten knytter også direkte an til hva som er brukbart og nyttig fordi man var på jakt etter faktorer som kunne forbedre amerikanske industribedrifters posisjon. Undersøkelsen er gjort av to amerikanske forskere - Sandra E. Black som arbeider i den amerikanske nasjonalbanken og Lisa M. Lynch som er forsker i bedriftsøkonomi ved Boston University.

Data
Undersøkelsen er som nevnt, gjort på et materiale som hevdes å være representativt for amerikanske industribedrifter. Med representativt menes her at undersøkelsen statistisk skal gi et bilde av hele den amerikanske industri. Forskerne startet ut med et utvalg på nærmere 3000 bedrifter, men sorterte ut for å nå målet om representativitet og endte opp med 627 tilfeller.
Undersøkelse er foreløpig publisert som en arbeidsrapport (Black & Lynch, 1997) . Den viser at det på langt nær er vilkårlig hvilke arbeidsmåter man oppøver i en bedrift. Spennet mellom "de verste og de beste" produktivitetsmessig er på 35% - svært så dramatiske forskjeller. Resultatene viser at det heldigvis er "det gode" forhold som virker mest positivt også på produktiviteten.

Resultater
Ut fra sitt store materiale konstruerer forskerne en "referansebedrift" eller det vi hverdagslig kan kalle en normal eller vanlig bedrift. Denne referanse- bedriften danner et utgangspunkt for å sammenligne med de beste og de verste.

Bruk av datamaskiner
Forskerne startet ut med å være opptatte av hvordan bruk av datateknologi slår ut produktivitetsmessig. De viste seg her at bruk av datamaskiner hadde en positiv innvirkning - ca 5%. Riktignok var den positive effekten knyttet til at det var de utøvende som brukte datamaskiner. Man fant ingen produktivitetsgevinst ved at lederne tok data i bruk.

Medvirkning, resultatdeling og fagforeninger
Likevel var det ikke dette som var det mest oppsiktsvekkende resultatet. Forskerne stod igjen med tre faktorer som de fant var spesielt sentrale for produktiviteten - at bedriften hadde utviklingsprogrammer:

som resulterte i faktisk medvirkning

hadde resultatdeling

at bedriften var "unionized" - dvs at bedriftens ansatte var organiserte

En gevinst på 20% produktivitetsforbedringer fikk man der disse tre faktorene var kombinert. Når bare de to første var til stede - medvirkning og resultatdeling - var gevinsten 10%. En god produktivtetsfordel ble med andre ord "doblet" når bedriftens arbeidstakere var organiserte. Poenget med organisering var i stor grad at de ansatte da hadde en viss jobbgaranti og beskyttelse i arbeidssituasjonen. Man dekket opp et behov for trygghet. Et poeng å merke seg ifølge forskerne er det mindre viktig om det er "total kvalitetsledelse", "målstyring", "virksomhetsledelse", "benchmarking" eller "Business Re-engineering" eventuelt andre ledelsesprogram som er lagt til grunn i OU-prosessen. Det viste seg at type utviklingsprogram var mindre vesentlig enn at det i praksis førte til medvirkning.

Resultatdeling vise igjen til en generell faktor uavhengig av spesielle programmer. Flere typer ordninger synes å ha vært med fra individuelle ordninger via gruppe bonuser til kollektive ordninger. Det viktige poenget er at de ansatte opplevde selv at ordningen gav en rettferdig tilbakemelding om innsatsen og at de fikk sin del av produktivitetsgevinsten.

Det viste seg på den andre siden at en bedrift der man "bare" var organisert og der man ikke hadde opplegg for medvirkning og/eller overskuddsdeling, så var produktiviteten 15% dårligere enn referansebedriften!

Forskjell på amerikanske og norske forhold
Når man tolker resultatene må man selvsagt ha i mente at dette er amerikanske forhold der man i utgangspunktet har et annet forhold til arbeidstakerorganisering enn vi har i Norge. Trygghet for oppsigelse er også mye større her. Dette vil antakelig medføre at gevinsten ved å være organisert ikke er så stor som i USA. Siden vi ikke har noe sammenlikningsgrunnlag, er dette imidlertid en antakelse.

Det er videre bare vareproduserende bedrifter som har deltatt, og størrelsen i snitt er på 250 ansatte. Bedriftsstørrelsen i Norge er atskillig mindre i snitt. Undersøkelsen er likevel sjeldsynt omfattende og hevdes å være representativ - dvs. at tallene statistisk skal gi en god pekepinn på hvordan forholdene i amerikanske industribedrifter i alminnelighet er.

Figuren under illustrerer hovedresultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelsen er også omtalt i Scientific American 1998, august-nummeret .

Den gyldne kombinasjon
Organisasjonsutvikling er en egen tradisjon innenfor bedriftslæren. Forskning i hele etterkrigstiden viser langt på vei at de resultater som Black og Lynch har kommet fram til, ikke burde være overraskende. Det som er markant i denne undersøkelsen, er den betydning som fagorganisasjonen har. Sett i lys av de grunnleggende menneskelige behov vil vi si at resultatene er rimelige. Logikken tilsier at det er kombinasjonen av å ha motiverte medarbeidere som erfarer at de blir tatt på alvor - virkelig kan påvirke - kombinert med å ha trygghet som er den "gyldne kombinasjon". De bedrifter der man evner å legge forholdene til rette for å virkeliggjøre denne kombinasjonen, har det beste grunnlag for å lykkes forretningsmessig.

Referanse:
Black, S. E., & Lynch, L. M. (1997). How to Compete: the Imperct of Workplace Practices and Informnation Technology on Productivity (Working Paper Series No. Working Paper 6120). National Bureau of Economic Research, Cambridge, USA.

28.02.2000