Samarbeid om musesyke og datanakke

Samarbeidet om dette ble presentert på en felles pressekonferanse mandag 15. mars 1999 med

generalsekretær Per Morten Hoff fra KDL, forbundssekretær Roar Gundersen fra EL & IT Forbundet, administrerende direktør Bernt Nilsen fra Datakortet, og Morten Skjønnhaug fra Muskel og Leddklinikken i Oslo.

Samarbeidet vil i første rekke omfatte intensivert innsats på opplysning og bevisstgjøring, aktiviteter på arbeidsplassene, og helt konkret: Å få akseptert belastningsskader som erstatningsgrunnlag i forhold til yrkesskadeforsikringer. I dag står mange yrkesutøvere uten noen form for forsikring dersom de skulle bli ufør pga. belastningslidelser ved bruk av PC- og terminaler

En undersøkelse gjennomført på oppdrag fra KDL viser at 145.000 databrukere i Norge har konkrete problemer med "musearm" og "datanakke". Muskel- og skjelettlidelser er det helseproblemet som fører til flest tapte arbeidsdager for norsk arbeidsliv og påfører de som rammes store lidelser. Problemet er økende. En tredel av utgiftene til uførepensjon gikk til muskel- og skjelettlidelser i 1993.

Rikstrygdeverkets statistikk fra 1991 viser at muskel- og skjelett-lidelser representerer 46 prosent av langtidsfraværet og 20 prosent av korttidsfraværet i norsk arbeidsliv. Det er kvinner og menn i sin beste alder som ikke klarer mer. Antallet uføretrygdede med denne diagnosen har det siste tiåret økt med 94% for menn og 130% for kvinner.

"Belastningslidelser", eller plager i muskler og skjelett, koster samfunnet enorme summer.

Tall fra Sosial- og helsedepartementet viser at disse plagene er betydelige, og at omfanget stadig øker. I "Handlingsplan for forebygging av belastningslidelser" har departementet beregnet at lidelsene koster omlag 20 milliarder kroner i året i form av sykefravær, behandling og nedsatt arbeidskapasitet. I tillegg kommer kostnadene ved muskel- og skjelettplager som ikke direkte har med arbeidssituasjonen å gjøre. Til sammen kan det være snakk om så mye som 40-50 milliarder kroner årlig.

Det statistiske materiellet fra Sosial og Helsedepartementet som det her henvises til er ikke av nyere dato og man må derfor anta at dagens tall kan være noe høyere. Materiellet forteller heller ikke noe om hvor stor andel som kan relateres til "musesyke" og "datanakke", men med den ekstreme økningen i bruk av datamaskiner må også her anta at en stor andel skyldes bruk av dette utstyret.

Britiske forskere la frem i 1998 resultater som klarere enn noen gang påviser at sykdommer som har utspring i langvarig bruk av tastatur skyldes at nerver i hånden blir ødelagt.

Forskningsresultatene kan ha stor betydning for forståelsen av disse belastningsskadene som berører flere millioner mennesker rundt om i verden, og også for erstatningskrav i kjølvannet av skadene.

EL & IT Forbundet og KDL vil i løpet av ca 2 uker komme sammen og drøfte den videre fremdrift.