Forbundets energipolitiske program

Videre at kraftutbygging fortsatt skal skje i regi av offentlig eide selskaper, at hjemfallsretten skal benyttes til å sikre statlig overtakelse av rettigheter og anlegg som i dag er privat eid og en fortsatt nasjonal kontroll med og eierskap over norsk elforsyning.

EL & IT Forbundets energipolitiske program ble lagt fram for landsstyret, som gav sin tilslutning.

Forbundet er den dominerende arbeidstakerorganisasjonen i elforsyningen og har mange medlemmer som arbeider på oljeinstallasjoner på norsk sokkel eller i leverandørindustrien. Forbundet er opptatt av å ivareta medlemmenes interesser som arbeidstakerorganisasjon og som energipolitisk aktør.

Det vil i framtida være et selvstendig mål å øke fleksibiliteten på forbruker sida, slik at det blir mulig å erstatte vannkraft med andre energiformer i tørrår eller kanskje også i topplast-perioder. Et annet viktig spørsmål er hvordan vannkraften forvaltes i framtiden. Tillitsvalgte og medlemmer registerer de nye vindene, i første omgang i form av omorganiseringer, fusjoner og oppkjøp. Presse på de ansatte er blitt sterkere, og kravene til effektiv drift har økt som følge av NVEs effektiviseringspålegg, og oppsigelser av ansatte kan ikke utelukkes. Forbundets mål er blant annet å fremme alternativer for å unngå uheldige belastninger på medlemmene.

Den pågående dereguleringen i de fleste europeiske landene har ført til transnasjonale energiselskaper har vokst fram. Gjennom oppkjøp, samarbeidsavtaler og fusjoner er det i ferd med å vokse fram noen få store konsern med stor markedsmakt og mulighet til å styre prisdannelse og produksjon. I en tid hvor kapital og næringsvirksomhet internasjonaliseres er offentlig eierskap også det eneste som sikrer nasjonal kontroll over bransjen og mulighet for politisk styring innenfor rammene av energiloven.

Dersom bestemmelsene om hjemfall følges, vil den offentlige eierandelen øke ytterligere de kommende årene. Men eierskapet stiller også det offentlige overfor store utfordringer. Det må utøves på en slik måte av selskapenes langsiktige interesser for investeringer og utvikling kan ivaretas, og det må være nødvendig handlingsrom for effektiv daglig drift.

EL & IT Forbundet ser det som en fordel at det etableres større regionale enheter, men med en desentralisert eierstruktur.

Innføringen av markedsbasert kraftomsetning i 1991 betydde slutten på overskuddsproduksjon av elektrisitet. Det betyr at Norge er avhengig av import og at det må satses mer på alternative energikilder, samt satses på energiøkonomisering.

Forbundet vil arbeide for utbygging av vannkraft innenfor rammene av Samla Plan innenfor rammene av akseptable naturinngrep. Man vil støtte energiproduksjon fra alternative energikilder samt fjernvarmeanlegg som bruker biomasse eller søppel økt bruk av varmepumper og vannbåren varme for oppvarming.

• Direkte bruk av naturgass til erstatning for olje og elektrisitet i transportsektoren og i husholdninger.
• Utbygging av gasskraft under forutsetning av at internasjonale klimaavtaler følges og best tilgjengelig renseteknologi benyttes.
• Reduserte prisforskjeller mellom industri og alminnelig forbruk.
• Øremerket elavgift for å finansiere alternative energikilder og ENØK-tiltak.

Konsesjonslovene er blitt brukt til å sikre offentlig eierskap over kraftproduksjonen. EL & IT Forbundet anser konsesjonslovene som en viktig forutsetning for forsvarlig forvaltning av de store verdiene som er investert i elforsyningen, og vil arbeide aktivt for å bevare dagens konsesjonslover og sikre at lovene håndheves.

Forbundet går inn for:

• At selskapsform og styrerepresentasjon tilpasses behovet for å opprettholde nødvendig eierkontroll.
• At elverkenes leveringsplikt opprettholdes og at de forpliktes sterkere til ENØK-innsats
• At bransjeorganisasjonene får delta i evalueringen av NVEs effektiviseringskrav.
• At energiloven evalueres og at NVE fortsatt tillegges rollen som regulatorisk myndighet.

Energipolitikken er uløselig knyttet til miljøspørsmål. Vannkraft er en fornybar ressurs, men utbygging medfører ofte omfattende naturinngrep. Avveiningen mellom krav til økt velferd og økt komfort på den ene siden og uberørt natur på den andre siden er vanskelig balansegang.

En sterkere satsing på alternative fornybare energikilder som vind, bio og hydrogen er nødvendig. Deler av elektrisitetsavgiften må settes av til disse formålene, og det må utvikles miljøer som kan sikre industrialisering av miljøprodukter i kjølvannet av slik satsing. For å dekke vårt framtidige energibehov innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, kreves tiltak av ulik karakter. Forbundet vil arbeide for:

• At ny kraftproduksjon i størst mulig grad skjer ved bruk av fornybar energi og økt direkte bruk av gass.
• Økt FOU-innsats på alternative energikilder og ENØK/energieffektivisering.
• Skånsom utbygging av vannkraft og utjamning av elprisene for industri og alminnelig forbruk.
• Avtaler mellom industrien og staten om utslippsreduksjoner.
• Fortsatt bruk av både økonomiske og administrative virkemidler for å redusere forurensning og bruk av tømbare ressurser.

Energiloven og utviklingen i kjølvannet av loven har ført til omfattende endringer i bransjen. De ansatte på elverkene har vært gjennom oppkjøp, fusjoner, fisjoner og gjentatte omorganiseringer. Effektivisering og kostnadsreduksjoner har ført til færre ansatte på den tekniske staben, mens ledelse og markedsavdelinger har svulmet opp.

Ledelsen ved enkelte elverk og bransjeorganisasjoner har forsøkt å utnytte inntektsreguleringen til å redusere bemanningen. I stedet for å sørge for at innsparingene blir forsøkt tatt på innkjøp, eiendom og kapitalforvaltning er det blitt truet med store oppsigelser for å imøtekomme kravene til effektivisering. Forbundet vil bekjempe alle forsøk på oppsigelser som følge av omlegging og effektivisering av elforsyningen og vil arbeide for:

• Trygge ansettelsesforhold og sikre jobber og at de ansattes organisasjoner får rett til å delta i omorganisering og omstrukturering på elverkene og i bransjen.
• At alle forsøk på å skille ut eller outsource vitale deler av virksomheten stanses.
• At ansatte får kompetanseheving og anledning til nye jobber ved overtallighet.
• At effektiviseringskrav ikke veltes over på de ansatte i forma av oppsigelser eller forverrede arbeidsvilkår.
• Ved oppdeling (konserndannelse) av selskaper skal ansettelsesforholdet være der beslutningsmyndighet, verdier og konsesjoner utøves.