Store muligheter innen IKT

Utskriftsvennlig versjon

Elektroentreprenørene har store muligheter innen området Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i årene frem mot år 2003. NELFO og EL & IT Forbundet har fått utviklet en analyse, ”Elektroentreprenøren og IKT-virksomheten mot år 2003” som synliggjør dette. Oddvin Breiteig har hatt ansvar for gjennomføring av dette prosjektet på oppdrag fra NELFO og EL & IT Forbundet.

IKT benyttes i denne sammenheng som samlebegrep for de ulike informasjons- og kommunikasjonssystemer elektroentreprenørene leverer. IKT dekker dermed det som opp gjennom årene har blitt benevnt som Tele/Data, Telematikk samt store deler av svakstrømområdet. Bransjens IKT-virksomhet er del av det totale IKT-markedet som er verdens raskest voksende marked.

Utviklingen de seneste årene viser at bransjens IKT-virksomhet har økt fra å representere om lag 20 % av total omsetning i 1994 til i underkant av 30 % i 1998. Dette indikerer at bransjen er aktiv i IKT-markedet men likevel har potesialet vært mye større i perioden, spesielt for mange av de minste bedriftene.

Utviklingen innen elektroentreprenørenes IKT - virksomhet

Innen kablingssystemer for tele/IT i forretningsbygg forventes en årlig vekst på 7-10% de nærmeste årene. Det stilles nye krav til båndbredde i nettverkene, noe som medfører nytt materiell og krav til ny installasjonsteknikk. Innen bolig ligger et stort potensial for økt virksomhet da nye standarder spesifiserer at også privatboliger skal ha god infrastruktur for fremføring av IKT-tjenester.

Nye fiberoptiske kablingssystemer vil vokse frem som alternativ til kobberbasert kabling. Trådløse system kan erstatte bygningsfast kabling.

Utbredelsen av ISDN-tjenesten forventes årlig å øke med 27 % fra 1999 til 2003. Elektroentreprenørene kan øke sitt marked med leveranse av kablingssystemer, hussentralløsninger og apparatsystemer til bedriftsmarkedet og privatmarkedet.

Telenor Nett vil sannsynligvis fra år 2000 åpne for eksterne installatører for arbeid på Telenors offentlige telenett. Dette betyr at installasjonstjenester i størrelsesorden 2 mrd. kroner pr. år skal legges ut for konkurranse.

Behovet for bredbåndsnett øker. Kabel TV-operatørene og andre aktører vil levere infrastruktur for bredbåndstjenester. Flertallet av disse har behov for installasjonstjenester fra eksterne leverandører og elektroentreprenørene bør være aktive for å sikre seg andeler.

Markedet for intelligente installasjonssystemer vil øke med 15-25 % de nærmeste årene. Elektroentreprenøren må fokusere på salg av systemer og totale leveranser er målet.

Markedet for alarm- og sikkerhetsanlegg er voksende. Elektroentreprenører kan velge å bli total sikkerhetsleverandør eller levere installasjonstjenester til andre aktører.

Innen andre kommunikasjons- og signaltekniske anlegg gir digitalisering mulighet for integrasjon mellom teknologier. Enkelte anleggtyper vil få et utvidet anvendelsesområde - på bekostning av andre. Callinganlegg er erstattet av moderne telefonsystem. Portable mobile kommunikasjonsanlegg kan bli erstattet av mobiltelefon

Selg kunnskap - ikke materiell og arbeidstimer
Ny teknologi vil redusere behovet for kabling og fysisk installasjonsarbeid. Eksempelvis kan intelligente installasjonssystem medføre 30-50 % reduksjon i kablingssystem og tilsvarende reduksjon må påregnes ved nye trådløse IKT-nett. Dette er gode nyheter for fremtidens kunder men kan bli en alvorlig trussel for elektroentreprenørens tradisjonelle basisarbeid, og elektroentreprenørene må orientere seg mot andre deler av IKT-leveransen.

Elektroentreprenørens må fokusere på rollen som kunderådgiver. Salg må bli en oppgave for alle i bedriften som er i kontakt med kunden. Prosjekteringsfasen før installasjonen blir viktigere og øker i omfang. Videre er en økende andel av leveransen er knyttet opp til konfigurasjon av utstyr og programvare. Etter leveranse vil kundene kreve opplæring i bruk av IKT-systemene, og i driftsfasen vil kundene ha behov for service og vedlikehold.

Et sentral utfordring blir å ta del i disse delene av IKT-leveransen, både før, under og etter installasjon. Spesielt attraktivt er utstyrleveranse samt service- og vedlikeholdsavtaler. Disse tjenestene representerer også den største andel av verdiskapningen i IKT-leveranser.

Velg områder og sett av tid til planlegging og utvikling
Ulike deler av IKT-virksomheten stiller særegne tekniske og regulatoriske krav, og spesielt de minste bedriftene må gjøre valg i forhold til hvor komplekse IKT-produkter og IKT-tjenester de vil levere.

Bedriften og medarbeiderne må velge fagområde, og bevisst utvikles, slik at kvalifikasjoner passer til det valgte teknologiske området og til tjenestene som skal selges kundene. For mange medarbeidere vil daglig arbeid med PC eller tilsvarende bli en del av hverdagen. Innen flere av virkeområdene vil det være nødvendig å kunne lese engelsk på et rimelig nivå for å kunne sette seg inn i manualer og nye komponenter.

Bli god på bruk av administrative IKT-system i egen bedrift
I år 2003 vil de beste elektroentreprenørbedriftene selv i stor grad anvende IKT til styring av virksomheten, både på arbeidsstedet, i servicebilene og på kontoret. Ulike IKT verktøy kan bli like viktige som håndverktøy. Programmeringshåndbøker og programvareoppgraderinger kan hentes direkte fra Internett, når montøren har behov for dette hos kunden.

Veksten i elektronisk handel er forventet å bli sterk de nærmeste årene og elektroentreprenørene må forholde seg til denne nye måten å drive forretning. E-handel representerer muligheter for elektroentreprenørene men samtidig en utfordring dersom utviklingen går mot at kundene har kompetanse til å vurdere og bestille utstyr hvor de får dette levert billigst, og deretter ringer elektroentreprenøren for å bestille arbeidstimer for installasjon og idriftsettelse.

Forretningsutvikling er en prosess
Å utvikle ny forretning innen IKT er en prosess som tar tid. Rapporten som kan bestilles hos NELFO og EL & IT Forbundet peker på noen av mulighetene, og videre noen av utfordringene elektroentreprenørene må være beredt å møte på veien.

Det er også utviklet en egen webtjeneste for bedrifter og ansatte som arbeider innen IKT-området. Denne finnes på adressen: http://home.sol.no/~oddvin/iktelektro

06.03.2000