Bergenskonferansen varsler usikker norsk el-fremtid

Bergenskonferansen varsler usikker norsk el-fremtid Skal vi tro innlederne på Bergenskonferansen første dag, bør norsk el-leverandører snarest få på seg piggskoene for å innhente framtiden, samtidig som eierkommunene bør blankpolere arvesølvet for en langt mer offensiv satsing. Bransjen bør dessuten bli flinkere til å samarbeide, utforske nye muligheter og forberede seg på kraftigere restrukturering og oppkjøpsraid fra profitthungrige utlendinger.

-Rammevilkårene for norsk kraftleverandører må bli betydelige bedre, sa styreformann i BKK, Trond Tystad. -Slutt å syte, synliggjør verdiene og sats offensiv, så skal dere få støtte av LO, sa daglig leder for LO Industri, Knut Weum. -Ta kontroll med hele næringskjeden og gjenreis bransjen, sa presidenten i NITO, Roger Johannesen.

Utfordringene burde dermed stå i kø for de vel 300 deltakerne på Bergenskonferanse som i år ble arrangert for 11. gang. Tema for konferansen var "eierne og de ansattes syn". Både tidligere leder av Stortingets Energi- og Miljøkomite, Jens Stoltenberg og statssekretær Erlend Grimstad fra Olje og Energidepartementet hadde gyldig forfallsgrunn.

BKK etterlyser radikalt bedre rammevilkår -Bransjens rammevilkår må sette på den næringspolitiske dagsorden og politikerne må gi oss muligheter til å konkurrere på samme vilkår som våre utenlandske konkurrenter. Samtidig må eieren av norske kraftverk tenke langsiktig og satse tungt på strategiarbeid, kompetanseutvikling og omstilling. Og det haster, slo styreformann i BKK, Trond Tystad fast i sitt fordrag.

Myndighetene svikter Trond Tystad tok et raskt historisk tilbakeblikk og gratulerte seg selv nok en gang med BKKs hundreårsjubileum, før han roste monopolets avvikling og rettet en kraftig pekefinger mot myndighetene. -Den nye energiloven åpner for en langt mer effektiv ressursutnyttelse og markedsbasert omsetning. El-kraft er blitt en vanlig handelsvare og næringen er blitt konkurranseutsatt. Alt dette er i utgangspunktet bra, men nå er det på tide at myndighetene innser at norske kraftleverandører kjemper en urettferdig kamp med utenlandske aktører både hjemme og ute. Det er på tide at myndighetene tar konsekvensene av sine egne beslutninger og gir oss rammevilkår vi kan konkurrere med, sa Tystad, som understreket sitt poeng med bransjens svake inntjening. -Norske kraftleverandører forvalter en kapital på ca. 250 milliarder kroner med en avkastning på bare 4 prosent. Bransjen selv kan gjøre mye for å bedre dette tallet, men dårlig lønnsomhet viser også at myndighetene har glemt våre rammevilkår. Loven gir oss ikke samme markedsadgang som våre utenlandske kolleger, den norske inntektstyringen er lang strengere og vi må leve med høyere skatter og avgifter enn utlendingene. Situasjonen er uholdbar. Nå må politikerne ta dette på alvor, sa Trond Tystad.

Sats langsiktig BKK er i dag blant de største kraftleverandørene i Norge etter flere meget aktive oppkjøpsrunder i "nærmiljøet". Men sett i europeisk sammenheng blir 200.000 kunder og fem prosent av det norske markedet lite i forhold til de største leverandørene på kontinentet med 30 millioner kunder. -Vi arbeider sterkt for å bli en betydelig aktør, men har langt igjen. Markedsanalyser viser at norske kraftlereandører bør minimum ha 20 prosent av innenlandsmarkedet for å demme opp for fremtidig utenlandske aktører. Det betyr at konkurranseevnen er helt avhengig av størrelsen på de norske kraftleverandørene, sa Tystad -Det er viktig å tenke langsiktig og å ta vare på hele verdikjeden. Dette er betingelsen for å kunne være med å påvirke kraftmarkedet. Etterspørselen etter elektrisk kraft vil øke i årene som kommer, både ut fra behov, men også ut fra hensynet til miljøet. Produktet vi skal selge er unikt, men for å bedre lønnsomheten må produksjons- og salgsselskapene utarbeide offensive strategier. Driften må rasjonaliseres og det må satses på innovasjon og kompetanseheving, avsluttet Trond Tystad. -Finn fram piggskoene

-Få på dere piggskoene før det er for sent. Synliggjør verdiene og utnytt mulighetene. Bransjen må over på offensiven. Tenk integrasjon og si ja til innenlands bruk av gass. Gass på land til alle mann. Det sa leder for LO industri, Knut Weum, og bekreftet dermed også forbundets støtte til vår nye statsminister Jens Stoltenberg.

-De som påstår at vi har glemt miljøet tar helt feil. Fagbevegelsen vil sikre sysselsettingen, lønnsutviklingen, energitilgangen og miljøet. Vi må se dette i en sammenheng fordi alle delene er viktige biter i en god samfunnsutvikling. Og da etterlyser jeg en litt mer aktiv og konstruktiv rolle fra kraftbransjen, sa Weum som antydet at tiden var i ferd med å løpe fra de fremmøtte konferansedeltakerne. -Bransjen må få øynene opp for mulighetene og satse på kunnskap. Det er klart at norske kraftleverandører kan selge varene sine i Sverige, men salget skjer ikke uten betydelig innsats og evne til nytenkning. Dere sitter på like stor kapitalbase som en samlet norsk industri, har 20.000 ansatte, men bare 3,5 prosent av Norges verdiskaping. Her er det noe som ikke stemmer. Dere må over på offensiven for å sikre arbeidsplassene og bidra til å sikre samfunnets velferd. Synliggjør de verdiene dere sitter på og sats offensiv, så skal dere få alle den støtten dere trenger av LO, sa Weum.

Sats på gass Knut Weum snakket naturlig nok varmt på innenlands bruk av naturgass og var forundret over kraftbransjens manglende evne til å se seg selv i rollen som totalleverandør av energi. -Det er på høy tid at el-leverandørene tar initiativet og påtar seg rollen som distributør av gass. Vi snakker om energi og da er det i utgangspunktet likegyldig hvor energien kommer fra. Bransjen har hundre års erfaring med distribusjon, dere kjenner forbrukerne bedre enn noen andre og har allerede en kontakt i hvert eneste hus i hele Norge. Slå dere sammen, utnytt kunnskap og kapital og ta kontroll med større deler av energidistribusjonen. Næringsutvikling skapes ikke av fortiden, men av oss, for oss og for vår felles framtid, sa LO-bossen Knut Weum. NITO bekymret -Jeg legger ikke skjul på at jeg er bekymret for utvikilingen av den norske kraftbransjen. Investeringer i ny teknologi er på et bunnivå, søkermassen til relevant ingeniørutdanning er forsvinnende liten og bransjen er ikke lenger en attraktiv arbeidsplass. I tillegg er lite gjort for å forberede nødvendige omstillinger. Dette var kort fortalt den lite oppmuntrende situasjonsbeskrivelsen som presidenten for NITO, Roger Johansen, ga forsamlingen på Bergenskonferansen.

I sitt foredrag gikk NITO-presidenten nøye gjennom kravene de ansatte i bransjen nå må stille til sine tillitsvalgte og styrerepresentanter. -Situasjonen er alvorlig fordi store deler av kraftbransjen for sent har tatt signalene om nødvendig omstilling på alvor. Faren er dramatiske og alt for hurtige endringer blir tvunget på bedriftene uten at de ansatte er på høyde med situasjonen. Restruktureringen som vi allerede er inne i er betydelig og sammensatt. Vi står midt oppe i en ny tid der alle deler av driften må vurderes ut fra nye krav og muligheter. Ikke minst vil påvirkningene fra utenlandsk aktører bli merkbare, sa Johansen som oppfordret de ansatte til å ta aktiv del i endringsprosessen. -Særlig tillitsmannsapparatet på sette seg nøye inn i situasjonen og gjøre seg kjent med både rettigheter og krav. Endringene er nødt til å komme og det er viktig at de ansatte får informasjon om det som er i ferd med å skje. Viktig stikkord i denne prosessen er nødvendig kunnskap og samarbeid med ledelse og eiere. I tillegg må det legges stor vekt på kommunikasjon mellom alle involverte parter, sa Johansen.

Mastene råtner på rot Investeringstallene fra kraftbransjen avslører at de fleste aktørene sliter med gammel teknologi og mangelfullt vedlikehold. samtidig er bransjens status blant utdanningssøkende er svært lav. -I tillegg til et meget svakt rekrutteringsgrunnlag er de tradisjonelle leverandørene til kraftbransjen tørket helt ut. Dette er meget alvorlig og kan på sikt gi effekter som kan bli vanskelig å ta igjen. På toppen av dette kommer dårlig inntjening og trussler om oppkjøp og påfølgende krav betydelig bedre lønnsomhet. Det er ingen overdrivelse å si at den norske kraftbransjen stor overfor store utfordringer. Derfor er det viktigere enn noen gang å se mulighetene. Bransjen kan distribusjon og eier fortsatt et meget verdifullt nett som kan brukes til distribusjon av nye tjenester. Vi må følge nøye med på utviklingen blant utenlandske aktører og være raske til å ta til oss ny kunnskap som kan utnyttes kommersielt. Samtidig må politikerne påvirkes til å endre bransjens rammevilkår, sa NITO-presidenten.

Utdanningsreformen venter på kraftbransjen -I forbindelse med utdanningsreformen er det avsatt 400 millioner til kompetanseutviklingsprogram. 8 millioner skal brukes til forprosjekt som kan lede inn til disse midlene og vi har allerede fått inn mange gode forslag til hvordan midlene kan brukes. Men vi venter fortsatt på forslag fra kraftbransjen. Det sa Henning Solhaug som er forbundssekretær i EL&IT Forbundet. Han etterlyste et større engasjement blant de fremmøtte på Bergenskonferansens. -Vi er alle vant til å være opptatt av kapitalvarer som maskiner og utstyr, men faktum er at det er arbeidstakerne og deres kompetanse som utgjør den største delen av den kapitalen bedriftene har. Derfor er utdanningsreformen viktig både for de ansatte og bedriftene. Høyere og ny kompetanse betyr større kapital og derved også bedre muligheter for utvikling, omstilling og lønnsomhet. Gjennomsnittsalderen blant arbeidstakerne i el-bransjen er faretruende høy, derfor er det på høy tid at bransjen investerer i mennesker. Frem til i dag virker det som om bransjen har brukt mer penger på å bli kvitt folk enn på å beholde dem. Den generelle trenden i dag er at stadige flere skyves ut av arbeidsmarkedet. Systematisk kompetanseheving vil bety at vi kan beholde flere i arbeid, sa Henning Solhaug og minnet forsamlingen om at mer enn 10 prosent av den norske arbeidsstyrken i dag er uførepensjonert.

Demokratisk rett Forbundssekretæren mente videre at utdanningsreformen vil bety at mange vil få en ny sjanse og at rett til dokumentasjon av realkompetanse vil få stor betydning for en rekke dyktige arbeidstakere som "bare" har gått gradene internt. -Reformen gir i utgangspunktet også rett til utdanningspermisjon i inntil tre år. Med midler fra lånekassen, positive skatteregler og andre finansieringsløsninger har el-bransjen og de ansatte gode muligheter til å heve kompetansen og tilpasse den til nye utfordringer og forretningsområder, sa Solhaug. Han avlivet videre myten om et liv en arbeidsplass, og advarte de i bransjen som er redd for at kompetanseheving vil føre til at mange skifter jobb. -Det er på tide at vi innser at arbeidslivet blir mer og mer dynamisk. Folk skifter oftere jobb og kampen om dyktige folk er blitt hardere. Derfor vil bedriftens vilje og evne til å satse på sine ansatte, deres kunnskaper og trivsel på arbeidsplassen være et meget viktig rekrutteringsgrunnlag. Ikke vær redd for å utdanne folk ut av bedriften, sa Solhaug.

Dra lasset sammen

-Allerede i dag ser vi et underforbruk av tid og ressurser i forhold til det bedriften trenger av ny kompetanse. Det er umulig å spare seg ut av et behov som stadig vokser. Den enkelte bedrift må sette av tid og tenke organisasjon og kunnskapsnivå som en felles utfordring. Norge har ingen tradisjon for jobbrotasjon. Dette er helt vanlig i andre land og kan gi rom for satsting på videreutdanning og kompetanseheving. El-bransjen må ha tro på egne krefter og ta fatt i utfordringene som er mange og spennende. Selv om dere klager til politikerne, så har dere gode rammebetingelser, elskverdige eiere og god økonomi. Dra lasset sammen, dere har alle muligheter for å lykkes, påpekte Henning Solhaug. Kompetanseheving må forankres i selskapets visjon

-Sørg for at ordet kompetanse kommer inn i selskapets visjon, da er det enklere å huske at etter- og videreutdanning er en viktig del av bedriftens prioriteringer. Slik åpnet personalsjefen for Troms Kraft, Jan Lange, sitt innlegg som hadde tittelen; "personalpolitikk er også kompetanseutvikling"

-Det er noe riv ruskende gale med vår bransje når vi mangler folk til lærlingeplassene samtidig som skolene truer med å legge ned el-kraftlinjene. Vi må gjøre noe raskt dersom vi skal avverge et alvorlig problem i fremtiden. Vi må snu pessimismen til ny tro på fremtiden. Det nytter ikke å sitte på ræva og være negative og fokusere på usikkerheten. Vi på offensiven og innlede samarbeid med andre bedrifter, inngå partnerskapsavtaler, fortelle skoleverket, elever og lærere om vår bransje. Invitere på bedriftsbesøk. Vi må invitere ungdommen med og gi dem ansvar og muligheter til å lære et fag. Ny kompetanse er ikke en kostnad, det er en nødvendig investering som vi må ta på alvor, slo Jan Lange fast. Han viste til håndfaste bevis på at det nytter å satse offensivt. -Troms Kraft har 400 ansatte og leverer strøm til 15 av de 25 kommunene i Troms fylke. Men vi stopper ikke der. Over grensen til Sverige og Finnland og til Russland finnes mange muligheter. Det handler bare om å se dem og å jobbe for noen kortsiktige og langsiktige mål. Infrastrukturen ligger der. Vi har jobbet med russerne siden 1994, og i dag står våre ansatte nærmest i kø for å hospitere hos våre russiske samarbeidsparter, sa Jan Lange som i tillegg til allianser med andre bedrifter listet opp lønn. karriereveier, faglig utvikling og etterutdanning som betingelser for å lykkes i fremtiden.

-Vi må først lære oss å lære

-Det første vi må lære er å lære oss å lære, sa prosjektleder for Troms Kraft-Skolen, Jan Einar Jørgensen, og ga Bergenskonferansen et sterkt bevis på i alle fall en norsk kraftleverandør har tatt etter- og videreutdanning på alvor. -For to år siden satte vi oss ned og bestemte oss for å satse på kompetanseutvikling, men den skulle være systematisk og det var for oss veldig viktig. Systematisk kompetanseutvikling. Og vi fikk hjelp av Universitetet i Tromsø til å lage en studieplan. Når går 27 av våre topp- og mellomledere på det samme universitetet og til våren skal de avlegge eksamen på et 10-vekttallskurs. Pensumet er på 1.200 sider og de må avlegge både skriftlig og muntlig eksamen. Og det kommer til å gå bra med alle sammen, lovet den tidligere rådgiverne fra ungdomskolen, Jan Einar Jørgensen.

Troms Kraft har satset mye på kompetanseheving i løpet av de siste årene og har lagt til grunn at satsingen er et selvfølgelig lederansvar. -Kompetanseheving er et lederansvar og derfor var vi nødt til å begynne på toppen. Ikke minst for øke forståelsen for viktigheten av å lære. Noen måtte starte prosessen og nå er vi godt i gang. Målet er et mylder i eget hus som skal være tilrettelagt for vekst og utvikling på alle nivåer i organisasjonen. Vi skal bli en lærende organisasjon med plass til ønsker, behov og krav, sa Jørgensen som også kunne skryte av Troms Fagprøve Senter. -Dette er et samarbeid med mange kraftleverandører i Troms. Fagsenteret har utviklet seg gjennom 10 år og disponerer blant annet landets eneste energisimulator. Troms Fagprøve Senter viser at det nytter å fylle hull med ny kompetanse og sørge for den nødvendig dynamikken som skal til for å være på høyde med utviklingen. Men det må bevisst satsing til, avsluttet prosjektleder Jan Einar Jørgensen.

Drømmesamfunnet er her -Informasjonssamfunnet er bare tull, det er drømmesamfunnet som gjelder. De gamle verdiene er sluppet fri, det postmoderne samfunnet er usikkert, vi har fått nye lagringsveier og er under konstant omstilling. Vi har lov til å ha drømmer. Bare tenk på Lene Marlin. Drømmesamfunnet krever ny kompetanse, en ny tenkemåte, et mangfoldig partnerskap, livslang læring og flate samarbeidsformer. Folk er ikke slik som før. Dermed hadde allerede professor Tom Tiller fra Universitet i Tromsø fått opp temperaturen på seg selv og en lydhør forsamling. Foredraget med tittel; Læring i hverdagen, ble på ingen måte hverdagskost for trauste el-verksansatte på Bergensbesøk.

-Det er på tide vi drukner gamle innlæringsmodeller, der målet var å fylle på med ny boklig kunnskap selv om det var fullt for lenge siden. Det er for enkelt å snakke om opplæring, vi må lære selv og erkjenne at vi kan noe fra før. Vi er noe, vi kan noe og vi vil noe. Det er dette som må være utgangspunktet for å tilegne oss ny kunnskap. Men da må vi skifte kurs fra å være passive deltakere som bare tar i mot til å bli aktive individuelle lagspillere som bruker og utvikler de kunnskapene og kvalifikasjonene vi allerede har, sa Tiller.

Ta i bruk "baktrappen" -Den tradisjonelle innlæringsmodellen, eller "hovedtrappen", legger faktakunnskap, forståelse og kreativitet til grunn for å oppnå handlingskompetanse, men skal vi lykkes med utdanningsreform og livslang læring må vi også bruke "baktrappen". Den består av erfaring, prøving, feiling, prøving på nytt og til slutt mestring. Begge disse trappene er viktige og må bygges sammen om vi skal lykkes med å gi erfarne mennesker ny kompetanse, sa Tiller. Han brukte også sin egen barndom med boklig lærdom og folkeskole annen hver dag som et annet bilde på "baktrappen". -Den ene dagen ble vi tvunget til å lære norsk, matte, naturfag og sløyd. Den andre dagen, når vi hadde fri fra skolen, erfarte vi livet på nært hold med fiske, kultur, mennesker, historie, arbeidsliv og natur. Vi bygget opp en stor kunnskapsbase som vi tok med oss videre i livet, og som lå langt fra skolestuen som to forskjellige verdener. Denne livserfaringen og kunnskapserfaringen må vi utnytte og ta vare på når vi snakker om etter- og videreutdanning. Vi er nødt til å tenke nytt i utdanningsreformen, vi er nødt til å ta med oss "den andre dagen" som en ressurs om vi skal lykkes. Vi må søke etter kraften i menneske og gi folk muligheter til å bruke seg selv, sa Tiller.

"Læringssolen" må skinne -Dersom den store "læringssolen" skal skinne så må både store og små få lov til å lære seg å leve, lære seg å vite, lære seg å være og lære seg å gjøre. Alt dette må være på plass om vi skal leve og lære. Bare på den måten får vi med oss begge "trappene" og begge "dagene". Alt henger sammen; tro, følelser, kunnskap og vilje er poster vi må innom for å oppnå identitet og varme og menig med livet. Vi må innom alle postene for å få solen til å skinne, understreket Tom Tiller med klar adresse til både grunnskole, videreutdanning, opplæringsreform og fagforeningenes krav om livslang læring.

Omstilling på helsa løs

-Den største utfordringen ved omstilling og restrukturering er å beholde energien til de ansatte og faktisk klare å gjennomføre positive endring. Alt for mange opplever at nissen blir med på lasset til tross for en lang og tung endringsprosess. Advarslene kom fra organisasjonspsykologene Bjørn Inge Raknes og Ståle Einarsen. Begge to har lang erfaring med endringsprosesser fra både store og små norske bedrifter, og har sett utallige eksempler på lettvindte løsninger, unødig stress og lite profesjonelle handlemåter. -Mange har prøvd seg på prosessen og mange har opplevd få eller ingen endringer. Undersøkelser viser at kun 18 prosent av bedriftene som har være gjennom en endringsprosess kommer ut på andre siden med bedre resultat. Mer enn halvparten kommer ut med dårligere resultat, forteller de to som legger størst vekt på hensynet til de ansatte. -Den vanlig reaksjonen hos ansatte er usikkerhet, motstand, redsel for å lære nytt, aggresjon, helseplager, søvnproblemer. Enkelte søker seg også raskt vekk fra arbeidsplassen. Men når prosessen er over viser det seg at de fleste kommer styrket ut og ikke lengter tilbake til det som en gang var. Men et fåtall av de ansatte sitter igjen og klarer aldri helt å forholde seg til som har skjedd. Mye av dette kan unngås dersom de ansvarlige for prosessen tilegner seg nødvendig kunnskap om reksjonsmønstre og legger vekt på å behandle sine medarbeidere på en ærlig og tillitsfull måte, sa psykologene.

Fokus på kommunikasjon

-Endringsprosessen tar som regel utgangspunkt i verdispørsmål og veivalg vedtatt av toppledelse og bedriftens styrende organer. Herfra går signalene ned til mellomledernivået som får den utakknemlig jobben med å informere de ansatte og å sørge for at endringene skjer i praksis. Det er ofte en vanskelig jobb å være mellomleder når bedriften skal legge om kursen. Derfor er det viktig at kommunikasjonen mellom toppledelse, mellomledere og fagforeninger er åpen og ærlig og at man virkelig kommuniserer når problemene melder seg. Det er sjelden at partene i en endringsprosess snakker for mye sammen. Det er også viktig at man legger en informasjonsstrategi på forhånd, slik at man vet hva man skal si til hvem og når, sier Raknes og Einarsen.

Endringskurve Bak deres rådgivning til bedrifter som skal legge om, bygge ned, si opp ansatte, reorganisere eller flytte, ligge foruten lang erfaring også utallige vitenskaplig avhandlinger. Sentralt i den mer akademiske måten å tilnærme seg endringsproblemene på står den såkalte endringskrurven. Enkelt sagt deler denne kurven endringsprosessen opp i fire faser som de fleste ansatte gjennomlever etter at det er blitt kjent at noe faktisk skal skje med bedriften.

I første fase er det lett å benekte at noe i det hele tatt skal skje, man blåser gjerne av det og sier til hverandre; dette har vi hørt før uten at noe skjedde. Etter en tid går man inn i den andre fasen som kjennetegnes av motstand, depresjon, sinne og kanskje sorg. Når man har fått bearbeidet sine følelser en tid begynner man å tilpasse seg. Denne fasen kaller psykologene for nyorientering. Etter denne mer positive fasen kommer det siste steget i prosessen som preges av vilje til ny satsing, motivasjon og arbeidsglede. -Når man har gjort seg kjent med de forskjellige fasene er det viktig å være forberedt på tilbakeslag. Mennesker er forskjellige og trenger mer eller mindre tid til å leve seg gjennom de fire stegene i endringsprosessen. Derfor kan man gjøre stor skade ved å ta utgangspunkt i sitt eget tidsforbruk når man skal summere opp hvor langt prosessen er kommet. Og vær endelig klar over at endring tar tid. Undersøkelser viser at det i gjennomsnitt tar mer enn åtte måneder fra man får den første informasjonen til bedriften og de ansatte er trygge på den nye situasjonen. Og etter dette er det helt vanlig at enkelte fortsatt kjemper imot og derved forsurer arbeidsmiljøet til de som er positive til det som har skjedd. I disse tilfellene bør de som fortsatt stritter imot tas alvorlig og snakkes til rette før de påfører skade på organisasjonen, sier Raknes og Einarsen.

Tenk positivt Endelig er det viktig at de ansvarlig for prosessen trekker frem positive reaksjoner under selve prosessen. Dette er en viktig motvekt, korreksjon og vitaminpille til alt som bare er negativt og et ork å tenke på. Til slutt summerte organisasjonspsykologene opp følgende minstevilkår dersom en endringsprosess skal ha rimelig muligheter for å resultere i faktiske endringer. -For det første må bedriften og ledelsen ha en bevisst visjon for hvorfor endring skal skje. Uten dette vil hele endringsprossen sannsynligvis bare renne ut i sanden. For det andre må bedriften avsette nødvendig kapasitet for å gjennomgå en endringsprosess. Det nytter lite å si at vi skal endre og at selve driften skal opprettholdes som før. En endringsprosess krever mennesker som føler ansvar og som har tid til å gjennomføre oppgaven. Her må ledelsen prioritere ellers vil resultatet bli uro og frustrasjon i hele organisasjonen. Det neste viktige punktet for en vellykket endringsprosess er synliggjøring av behov for endring. De ansatte må informeres om årsaker, prognoser, mål og behov for nye satsingsområder. De må få anledning til å sette seg inn i situasjonen slik at de ser behovet. Slutrer man med dette vil de ansatte ikke ta endringene på alvor og prioritere andre arbeidsoppgaver. Endelig er det helt avgjørende og ha en fast plan og strategi på hvordan det første steget i endringsprsessen skal tas. Starten er meget viktig for å få hjulene i gang. Derfor må noe skje rimelig raskt etter at de ansatte er blitt informert, sa Bjørn Inge Raknes og Ståle Einarsen.

Staten bør eie kraftbransjen -Det er Arbeiderparties klare holding at det offentlige også i fremtiden skal være en betydelig eier innen norsk kraftbransje. Utfordringen er imidlertid å finne nye modeller for hvordan det offentlige skal utøve sitt eierskap. Bransjen trenger profesjonelle eiere og rammevilkår som kan møte endringene i markedet og konkurransen utenfra. Dermed flagget Storingsrepresentant og mulig påtroppende statsråd, Jørgen Kosmo, den nye regjerings syn på statens fremtidig eierskap i kraftbransjen.

Med før han kom så langt tok Kosmo for seg bakgrunnen for at staten skal være aktiv eier gjennom dannelse av aksjeselskaper i noen bransjer, men styre etter gamle modeller i andre. -Utøvelse av statens tradisjonelle eierskap i næringslivet er med rette blitt kalt tungrodd og lite effektivt. Noe av årsaken er at eierskapet er politisk og at langsikte strategier forandrer seg i takt med politiske endringer. I debatten om eierform er det viktig å skille mellom tjenesteytende offentlige bransjer som er avhengig av tilført driftskapital og bransjer som kan tjene penger på egen forretningsvirksomhet. Bransjer som tilhører den første kategorier trenger politisk styring og er vanskelig å tilpasse som et AS. Den andre kategorier hvor også kraftbransjen hører hjemme bør, i utgangspunktet styres etter aksjeloven, men med det offentlige som 100 prosent eier. Dette fordi tilgang på elektrisk kraft er viktig for både land og by, bosetting, velferd og næringsutvikling, sa Kosmo.

Mer profesjonelle eiere En viktig betingelse for å lykkes bedre med et offentlig eierskap er i følge Kosmo sterkere fokus på profesjonell daglig drift og styreansvar. -Velger vi AS-formen må vi også være villig til å utnytte fordelene som ligge i denne eierstrukturen. Både statlige-, regionale- og lokale eiere må være villige til å dempe det politiske engasjementet til fordel for den forretningsmessige utviklingen. Det må investeres i kompetanse og dyktige folk i både daglig ledelse og styrer, og det må legges langsiktige strategier som ivaretar bedriften og eierens interesser. Samtidig må eierne være villige til å gi kraftbedriftene et økonomisk fundament som gir nødvendig rom for fornuftig forretningsutvikling. Dette er for eksempel ikke tilfelle med driften av Statkraft, sa Kosmo og minnet forsamlingen om at sittende regjering sammen med Stortinget la beslag på hele 75 prosent av fjorårets overskudd til Statskraft. -Dette går selvsagt ikke når målet er å gjøre Statkraft til en viktig nasjonal og internasjonal kraftaktør. Utbyttepolitikken må stoppes, sa Kosmo.

Ikke selg -Kravet til endret drift er ikke bare et problem i kraftbransjen, hele vår offentlige forvaltning står overfor de samme utfordringene. Norge har i dag en forvaltning som er tre ganger større enn befolkningen skulle tilsi, og på mange felt er dette til hinder for en fornuftig og effektiv utvikling, fortsatte Jørgen Kosmo som advarte norske kommuner om å selge sitt såkalte arvesølv. -Mange kommuner er i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er kanskje lett å forstå at mange faller for fristelsen for å selge. Men faktum er at et salg er det samme som å kappe beina av seg. Å la seg friste av kortsiktige gevinster kan være forståelig, med det er ikke særlig klokt. Produksjon, salg og distribusjon av miljøvennlig elektrisk kraft er en bransje som vil øke kraftig i verdi i årene som kommer, så hold hode kaldt til det nye markedet har funnet sin form, oppfordret Kosmo.

Kraftbransjen sterkere inn i KS

-KS har allerede 200 e-verk som medlemmer og selv om KS er politisk styrt setter vi stadig sterkere fokus på medlemmenes egne faglige interesser uavhengig av tidligere partipolitiske hensyn. Administrasjonen i KS ønsker å åpne for egne bransjeorganisasjoner med et betydelig selvstyre. Vi må arbeide for at nærheten mellom bransjen og eierne som er medlemmer i KS i dag, blir betydelig tettere. Saken skal styrebehandles i KS i neste uke. Det sa administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund, Tom Veierød, som fortsatt så tydelig merker etter bransjens tidligere monopolsituasjon.

-En lang tradisjon vil alltid slå følge et stykke inn i en ny tid. Dette gjelder både i debatter om strategivalg, kompetanse, styresett og rammebetingelser. Dette ser vi tydelig når staten ennå legger mer vekt på kontroll og øremerking av midler enn på langsiktige strategier og fornuftige rammebetingelser. Vi er enige med både Kosmo og andre som hevder at det offentlige skal stå som majoritetseier av kraftbransjen, men da må vi også gi bransjen muligheter til å utvikle seg på lik linje med utenlandske konkurrenter. For høye skatter og for store eierutbytter hindrer god foretningsmessig utvikling, sa Veierød

Endret driftsform -Eierkommunene har ingen tradisjon for forretningsmessige strategier for sine kraftbedrifter. Mange politikere og ledere har heller ikke nok kunnskap og kompetanse til å utnytte den nye tiden til beste for sine selskaper. Et tydelig bevis på dette er at for store deler av selskapene fortjeneste trekkes ut for å dekke andre kommunale oppgaver. Og selvsagt kan det være fristende å selge til ivrige private kjøpere som står i kø. Men ingen kjøper uten å ha tro på gevinst av det som kjøpes. Tiden er ikke inne for salg, men for satsing på kompetente ledere og langsiktige strategier, sa Veierød som fulgte Jørgen Kosmo i synet på valg av selskapsform for kraftbransjen. -KS ønsker å bidra til større bevissthet hos eierne i kraftbransjen. Målet er tilpassing og på sikt fornuftig gevinst av de endringene som skjer. Vårt gode samarbeid med kraftbransjen er et godt utgangspunkt for det arbeidet som ligger foran oss der sikring av verdier for fremtiden er en sentral og viktig arbeidsoppgave, sa direktøren for KS, Tom Veierød.