Pensjon

Pensjonsreformen, og spesielt AFP, har stått høyt på dagsorden i forbundet helt siden Sigbjørn Johnsen la fram pensjonskommisjonens innstilling i 2004.

Her følger forklaringer på en del begrep som brukes innen pensjonsområdet:

Alleårsregelen
Alle årene du jobber skal telle med når pensjonen beregnes, og det er ingen øvre grense på yrkesaktive år med pensjonsgivende inntekt. I dagens pensjonssystem er det en såkalt besteårsregel. Pensjonsrettighetene regnes ut fra de 20 inntektsmessig beste årene.

Avtalefestet pensjon
Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet ordning. Det betyr at retten til AFP forutsetter at man jobber i en virksomhet som er bundet av tariffavtale der AFP inngår. AFP ble forhandlet fram av LO i 1988 og er siden blitt forbedret gjennom flere tariff-oppgjør, inntil det fra 1998 var mulig å gå av med AFP fra 62 år.

Grunnbeløp
Grunnbeløpet (G) fastsettes årlig av Stortinget. I det nye pensjonssystem vil årlig inntekt opp til 7,1 G være pensjonsgivende, og det skal gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 5,5 G i inntil seks år for hvert barn.

Indeksering
Pensjonene følger ikke lønnsutviklingen, men justeres midt mellom pris- og lønnsvekst.

Innskuddsbasert pensjon
Pensjon blir summen som er oppspart i tiden som yrkesaktiv tillagt avkastningen. Oppsparte pensjonsmidler i virksomheten kan forvaltes av virksomheten selv, et livselskap/pensjonskasse eller av ansatte selv via en pensjonskonto.

Levealdersjustering
Det innebærer at man må arbeide noe lengre når levealderen øker for å få samme pensjon som uten en økning i levealder. Pensjonsalderen øker med åtte måneder dersom levealderen øker med ett år.

Ytelsesbasert pensjon
Man får en årlig pensjon som en viss forutbestemt andel av sluttlønn. Dagens folketrygd og tjenestepensjonene i stat og kommune er ytelsesbaserte.